Okularets oppgave er å forstørre bildet som dannes av objektivet, og eventuelt korrigere det for visse mindre bildefeil. Okularer forstørrer oftest fra 5–20 x. Forstørrelsen er angitt på okularet. Man finner mikroskopets forstørrelse ved å gange okularets forstørrelse med objektivets forstørrelse. F.eks. 40x objektiv x 10x okular = 400x forstørrelse. Okularer kan ha høyt øyepunkt (fokuseringspunkt), hvilket betyr at de fleste brillebærere kan se i mikroskopet og få et stort synsfelt uten å behøve å ta brillene av. Vidvinkelokularer gir et særlig stort synsfelt, samtidig med at bildet virker “nærmere”. Vidvinkelokularer er for det meste merket med bokstavene WF.
Periplan- eller kompensasjonsokular er et okular som er spesielt korrigert for å gi høyeste optiske ytelse ved middels og høyere forstørrelse. Okularet er oftest merket med en P eller en K. Eksempel: K 15x betyr kompensasjonsokular med 15x forstørrelse.
Okulartubusen finnes i flere utgaver. Den enkleste er monokulær, hvor mikroskopet har kun ett okular. Noen mikroskoper har en variant av denne, idet den monokulære tubusen er supplert med en loddrett tubus som kan brukes til medkikk eller til et kamera. Binokulære utgaver er kjenntegnet ved at det er to okularer arrangert på samme måte som en stereolupe eller kikkert. Denne er mindre anstrengende for øynene og gir et bedre inntrykk av preparatets dybde og struktur. Endelig findes der en trinokulær utgave som også er utstyrt med en ekstra loddrett tubus, slik som ovenfor.
