Alfa-, beta- og gammakildene har blitt utvalgt for best mulig å kunne vise de tre typene av stråling – men ingenting er perfekt, så det kan være greit å kjenne til detaljene.
Am-241 alfa-henfaller til utallige forskjellige eksiterte tilstander i Np-237, som så henfaller med gammastråling. De viktigste energinivåene for gammastråling er 13,9 keV (42 %), 26,3 keV (2,4 %) and 59,5 keV (36 %), der prosenttallene er relative til antall alfapartikler utsendt. Med andre ord, så kommer det noe lavenergisk gammastråling fra alfa-kilden, men siden GM-telleren er lite sensitiv til gammastråling, så vil alfastrålingen dominere. Np-237 datterkjernen er radioaktiv, men ganske lite. En Risø kilde med Am-241 må bli mer enn 80 år gammel før det er så mye som ett Np-237 henfall per second.
Sr-90 beta-henfaller fullstendig til grunntilstanden i Y-90, som igjen beta-henfaller til Zr-90. 99,98 % av disse henfallene er til grunntilstanden, men i 0,017 % av tilfellene henfaller de til et eksitert nivå, som deretter henfaller med gammastråling med energien 1761 keV. Zr-90 er stabilt.
Cs-137 beta-henfaller til Ba-137. 94 % av henfallet er til et eksitert nivå, som igjen henfaller med gammastråling med energien 662 keV. KIlden er bygget slik at mesteparten av betastrålingen stoppes inn i kilden. Ba-137 er stabilt.
Co-60 beta-henfaller nesten helt til et høyere nivå i Ni-60, som igjen henfaller i to trinn til grunntilstanden, gjennom gammastråling med energiene 1173 keV og 1333 keV. Men 0,12 % av beta-henfallet skjer til et middels energinivå, hvilket betyr vi “snytes for” den første gammakvanten i kaskaden. Kilden er bygget slik at mesteparten av betastrålingen stoppes inn i kilden. Ni-60 er stabilt.
