En 4 cm ball med to små metallelektroder, som, når de berøres samtidig, får ballen til å blinke og gi lyd fra seg. Energiballen er helt selvstendig og krever ingen ytterlige batterier eller energikilde. Den kan brukes til å demonstrere åpne og lukkede kretsløp.
Få elevene til å danne en sirkel, og be dem om å røre ved hverandres fingertupper. Energiballen plasseres mellom to av elevene, så de berører hver sin elektrode.
Når elevene har dannet et lukket kretsløp vil ballen summe og lyse. Så kan elevene bytte på å være de som bryter kontakten i sirkelen; ballen vil slutte å lyse, og elevene vil få en forståelse av åpne og lukkede kretsløp.
Prøv å plassere elevene i forskjellige formasjoner for å simulere for eksempel parallell- og seriekretsløp. Eksperimenter med hvilke formasjoner som skaper fulle kretsløp, og hva som skal til for å bryte dem igjen. Det er en morsom øvelse som vil gi elevene god forståelse for elektriske kretsløp.
Energiballen bruker en felteffekttransistor (FET), slik at selv den minste kobling mellom de to elektrodene aktiverer lyset og lyden. Transistoren fungerer som en elektronisk bryter, med en AV-tilstand og en PÅ-tilstand. PÅ-tilstanden aktiveres straks transistoren registrerer et fall i motstanden mellom ballens ytre terminaler.
Selv når ballen er i AV-tilstand er transistorfeltet svært nære sitt ustabilitetspunkt (grensen mellom AV og PÅ), slik at den kan aktivere ballen selv når motstanden mellom terminalene fortsatt er svært høy, altså selv gjennom en lang rekke mennesker.
Elevene vil sikkert spørre om strømmen som aktiverer ballen går gjennom hendene deres, men det gjør den ikke; den delen av kretsløpet som inneholder batteriet, pæren og høyttaleren er parallell med kretsløpet som elevene utgjør.