Objektivets oppgave er å danne et forstørret bilde av det man vil se på. Objektivet består av flere linser. Idealkrav: Et skarpt og kontrastrikt bilde med god gjengivelse av de minste detaljer og ensartet skarphet fra sentrum til randsone, uten fortegninger. Objektivet er merket med en rekke tall, for eksempel 60/0.85, 160/0.17.
60 = Objektivet forstørrer 60 ganger
0.85 = Objektivets lysstyrke angitt som numerisk apertur (N.A.)
Største teoretiske verdi for lysstyrke er 1.0 for vanlige objektiver. Noen objektiver med særlig stor forstørrelse (typisk 100x) brukes med en dråpe immersjonsolje lagt mellom preparatets dekkglass og objektivets forreste linse. Disse objektivene kalles oljeimmersjonsobjektiver. For oljeimmersjonsobjektiver er den teoretisk største numeriske apertur 1.40. Den numeriske aperturen angir, i tillegg til objektivets lysstyrke, også objektivets evne til å gjengi små, fine detaljer, altså oppløsningsevnen. Det skal også nevnes at oppløsningsevnen alene ikke er tilstrekkelig for å gi et tydelig og skarpt bilde. Til det kreves også at objektivet kan gjengi detaljene med stor kontrast.
160 = Tubuslengde
Tubuslengden er avstanden i millimeter (mm) fra objektiv til okular. Den angis på objektivet fordi forstørrelsen som er opplyst kun er korrekt når det er riktig avstand mellom objektiv og okular.
0.17 = Dekkglasskorreksjon
Denne verdien hvilken tykkelse dekkglasset på det preparatet man betrakter skal ha. 0,17 mm er standardtykkelsen for dekkglass i det meste av verden og langt de fleste objektiver er korrigert for denne verdien. Enkelte objektiver med stor forstørrelse vil slett ikke kunne stilles skarpt dersom dekkglasset er mye tykkere enn 0,17 mm.
Tallene på objektivet gir altså nyttige opplysninger om objektivets ytelse, og som om de forhold som må være tilstede for at objektivet kan yte sitt beste. Det finnes forskjellige typer objektiver som har ulik optisk kvalitet. Forskjellen mellom disse beskrives nedenfor. Objektiver kan også være parafokale, dvs. at bildet forblir skarpt eller nesten skarpt når man skifter fra et objektiv til et annet.
Denne type objektiver er de mest alminnelige og sitter derfor som standard på langt de fleste mikroskoper. Det er objektiver som er korrigert slik at de gir et skarpt bilde i midten av synsfeltet. Ut mot randen av synsfeltet vil det på et helt flatt preparat bli en økende uskarphet, som krever litt etterjustering på finfokuseringsrattet. Akromatiske objektiver er gode til de fleste preparater som ikke er helt flate, og er derfor et greit valg til undervisningsbruk.
En vesentlig bedre type objektiver, som er korrigert slik at de, spesielt ved objektiver med forstørrelser fra 40x og høyere, tegner skarpt nesten ut til kanten av synsfeltet. Semiplanobjektiver er gode til langt de fleste typer preparater, siden de krever lite etterjustering når man ser på objekter som befinner seg i synsfeltets randsone. Det er kun nødvendig i forbindelse med helt flate preparater, som for eksempel utstrykningspreparater av for eksempel blod eller bakterier.
Den beste typen akromatiske objektiver. Korreksjonen av skarpheten er så god at man generelt får et tindrende skarpt bilde fra synsfeltets sentrum til randen. På visse objektiver med lav forstørrelse kan det dog være nødvendig med en mindre etterjustering av skarpheten på objekter som befinner seg i randsonen. Planobjektiver bør velges når det stilles de største krav om en detaljert og skarp gjengivelse av selv de minste objekter i et helt flatt preparat, uansett hvor i synsfeltet de befinner seg.
Generelt sett kan man si at jo bedre objektiver, desto mer behagelig er det å jobbe med preparatet. Dyrere objektiver går gjerne også hånd i hånd med bedre og jevnere belysning. Når det kommer til fotografering gjennom mikroskop, gjelder det samme som i vanlig fotografering: jo bedre objektiver, jo bedre bilder.
